Tar sosiale medier over journalistens rolle?

For noen år siden ville en typisk prosess for en journalist være: Gjøre research for en sak, skrive den og publisere den. Kanskje må den følges opp med en ny sak senere. Men stort sett ferdig når saken er publisert. I dag er journalistyrket forandret, og de fleste saker er ikke over når de er publisert. Leserne responderer på det som skrives. Journalisten oppdaterer saken, deltar i diskusjonen og trekker fram det som andre finner ut. 

Da terroren rammet Norge 22. juli ble alle norske medier slått av Twitter på oppdatering av saken. Noen ganger med så mye som 17 minutter.

Så kan ikke alle som har et sted å ytre sine meninger og et kamera kalle seg journalister? Hva er det egentlig som skiller mannen i gata fra journalistyrket? Det finnes flere svar på dette, og et av de er ytkesetikken. For i dagens samfunn er det viktigere enn noen gang å ha en solid yrkesetikk i bunnen for journalister. Journalisten skal også sørge for en fri og uavhengig presse, ha et kritisk blikk på myndighetsutøvere, makthavere, som den fjerde statsmakt. Nettopp det skiller en journalist fra alle andre som ytrer seg på nettet.

(illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Men er dette negativt for journalistene? Nei, for jeg synes ikke sosiale medier påvirker journalistrollen i den forstand, men den skaper derimot et tettere forhold mellom leseren, journalisten og kildene. Som sagt er det jo fremdeles er et skille mellom en vanlig bruker, og en som profesjonelt driver med journalistikk. Sosiale medier har blitt en ekstra arena for både journalister, det offentlige og det private. Nå kan alle hente og dele informasjon.

Fordelene med at mannen i gata deltar mer på nett om nyheter, er jo at man kan si at de sosiale mediene på sett og vis blir mer demokratiske på den måten. Det er mye vanskeligere å gjøre inngrep i pressefriheten og trykkefriheten fordi mange av disse plattformene er det i praksis umulig for myndighetene å få kontroll på. Selv om det er delte meninger om hvor sterk effekten av sosiale medier er i mobiliseringssituasjoner, så er det ikke tvil om at de har spilt en viss rolle i ”den arabiske våren” og folkelig mobilisering av diktaturer.

Personlig mener jeg at det som er viktigere og viktigere for journalistrollen i dag, er å forankre den praksisen i en eller annen yrkesideologi. At etiske normer, presseskikk og verdier for å utøve journalistikk blir viktigere og viktigere. Det er jo det som skiller journalisten fra rørleggeren som starter bloggen sin.

De sosiale mediene bringer med seg et krav om å bekrefte sin posisjon som journalist for at de skal kunne bære fakkelen videre som samfunnets bikkje. Siden enhver person med internett i teorien kan produsere journalistisk innhold i dag, må altså journalisten finne en ny måte å bekrefte sin posisjon på. Dette kan da gjøres vel å holde fast ved og styrke de tradisjonelle verdiene som er knyttet til pressens samfunnsoppdrag.